carolinesnacks

Jeg har fått den uvanen i det siste at jeg sutrer over ett eller annet hver helg. Store eller små ting, det kan være det samme. Skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, jeg er vel bare bortskjemt tenker jeg. Selv om det kan ligge sannhet i noe av det. Jeg har vært ganske deprimert de siste ukene, så det kan være derfor jeg tar meg nær av filleting. Jeg tåler ikke ensomhet. 
Ola og jeg gikk oss en tur ut i byen vår i går for å knipse litt bilder. Han har nettopp finansiert et nytt hus, canon 60D, som jeg sikler over. Har planer om å kjøpe et om et par år når det ikke koster like mye som en Macook. (Hehe). Vi gikk ut i firetiden, og innen vi kom oss hjem igjen i femtiden var det gått fra lyse dagen til mørke natten. Det er litt mer krevende å ta bilder når det er mørkt og man ikke har stativ. Men det gikk da. Gleder meg som en unge til sommeren kommer! Det som er spesielt med 60D er at man kan filme med det. Utrolig god kvalitet er det og. Jeg ble selvfølgelig prøvedukke, så han gikk å filma meg mens jeg tok bilder. Det kunne blitt ganske kult om jeg ikke hadde sett så sur, sliten og dratt ut. Senere på kvelden besøkte vi Lars og Ynvge, den gode nabo, fordi jeg tvang dem til å bake cookies. Det var ganske trivelig. Ola filmet selvsagt hele prosessen, det ble ganske stilig det og! Maj, Sunni og Mariem kom en tur de også etterhvert. Så mens Ola klippet sammen filmene sine, stjal jeg kameraet og gikk amokk med Maj. Det ble de kuleste bildene jeg har sett på en god stund! Kanskje fordi Maj bare er tidenes underholder. Etter de gigantiske cookiesene ble ferdige, satt vi på The Exorsist som Maj har særemne om akkurat nå. Jeg sovna of course. I motsetning til de aller fleste synes både hun og jeg at det er en ganske festlig film! 

Noen ganger kjennes livet så meningsløst ut. 
God natt.

Hadde ikke tid å blogge i går, eller hele dagen i dag fram til nå. Så får å ta igjen litt; i går hadde vi det ganske morro på jobben, da vi hadde en Loreal/Inoa konsulent(?) på besøk som skulle friske opp og forklare oss litt mer om fordelene og bakdelene til Inoa. For dere som ikke vet hva Inoa er, så er det "Fremtidens Hårfarge". Jeg er fortsatt litt usikker men. Menmen. Vi gikk igjennom ganske mye fargeteori for å friske opp, eller i mitt tilfelle, lære mer. Jeg er mest vant til Wella sine farger, men jeg kommer meg! Ny verden, nye muligheter, mye og lære. 
I tillegg til teorien skulle vi ha med oss en modell hver, som vi kunne leke med. Jeg fikk fisket tak i storesøsteren til samboeren min som helt tydelig var klar for å farges ettersom det var hele 3 år siden sist gang. Hun lå rundt omkring på en 6-7, altså lys brun/mørk blond, som et utgangspunkt. Det gikk litt fram og tilbake, men fant ut at vi skulle farge det litt mørkere siden det var det hun hadde mest lyst til selv. Målet var å få en jevn farge fra rot til spiss med bruk av Inoa. Jeg valgte ut fargene 5.12 og 6.1 og blandet de halvt om halvt. Tallene bak komma viser refleksen til denne fargen, og tallet foran viser tonehøyden. Resultatet ble en jevn, kald brun som det er mye snakk om nå for tiden. Hun har en lett rødlig tone i ansiktet, noe som gjør at en litt dypere farge enn hennes egen passet henne utmerket. I og med at hun ikke farger håret så ofte, ville jeg ha den så tett opp mot hennes egen farge uten at det ble for lyst, sånn at etterveksten ikke kommer til å hyle etter oppmerksomhet når den tid kommer. 
Helt til slutt, ganske egoistisk egentlig, ville jeg se hvordan resultatet ble med litt videre forandring; make up. Selv bruker hun kun maskara når hun sminker seg. Jeg startet med å nappe brynene hennes i sin naturlige vinkel, noe hun heller aldri har gjort før. (Jeg har det kjempe gøy!) Så la jeg litt mineral foundation, en lett brunlig rouge, lys og mørk brun øyenskygge rundt globalen (ganske diffust) og litt eyeliner. Voila!


(Og ja, det glemte jeg nesten. Jeg glemte selvfølgelig å knipse bilder før, under og etter denne prossesen, typisk meg. Fikk henne til å knipse et par bilder selv og sende til meg, som jeg selvfølgelig har testen ut i PS.)


Det er litt vanskelig å hente fram hårfarge på bilder, man ser liksom aldri helt hvordan det egentlig er.




Over til noe helt annet. Ola stakk av til Oslo i morrest, jeg kom hjem rundt halv 7 i dag og spiste litt før jeg sprang på cafe på solsiden for å møte noen venner. Like etter det dro jeg på 3T på solsiden for å trene i en gruppetime kaldt functional moves, eller død. Kom meg skranglendes hjem, såvidt opp trappa, og har nettopp momset en halv omelett til kvelds. Mens jeg momset har jeg fundert litt på hvor den "go'følelsen" alle snakker om etter trening er, jeg sitter bare her, helt ubrukelig med smerter in every inch of my body. Skal bli deilig å jobbe i morgen vet jeg. 

Nytt nyttårsforsett; bli rakere i ryggen!
Bedre sent enn aldri. xoxo.

I dag har min kjæreste samboer fikset photoshop til Macbooken min, så jeg har noe å knote med om dagene og bryne panna mi på. Den er godt bryna allerede, da jeg trenger å få alt inn med verdens minste t-skje. Han blir fort utålmodig med meg, og det skjønner jeg jo godt, så vi er nok ganske utslitte i dag begge to. Jeg er ganske utålmodig selv, men prøver så godt jeg kan å stå på bremsene. Har fikset den gamle headeren min bl.a, som dere kan se. Ja, den ser kunstig ut, men det er jo litt av greia med photoshop også - nemlig fordi jeg kan. 
Overføring av alle mine gamle bilder fra min forrige PC til Mac'en har også foregått i dag. Og da kom jeg på at jeg egentlig aldri har fått vist frem noen av bildene jeg tok under svenneprøven min. Det er ikke så mange, siden jeg, distre som jeg er, glemte å ta bilder av mine første modeller som var til kortgradering (en kort dameklipp med en jevn overgang i nakken) og oppbygging av den og min andre modell som jeg brukte til bølgeføhn. Litt trist at jeg glemte å knipse et par bilder av disse, for de var jeg egentlig ganske så fornøyd med selv. Det jeg fikk knipset av derimot var en oppsetting av langt hår og en kreativ klipp med strukturomforming. Dere får se bilder snart. Det er bare en ting til; JEG ELSKER LITTLE BIG PLANET 2! Ola kjøpte den på Onsdag denne uken, og vi har allerede kommet godt igang med gjennomgang nr. 2. Vi har drømt om dette spillet sammen siden i sommer en gang, så en kan vel kanskje kalle oss desperate gamingnerds? Kall oss hva dere vil. Vi sitter iallefall ikke i bakrus på søndag. 

Har knotet litt med disse i photoshop også forresten! Kanskje det ikke vises så godt enda, men det er nå et flott utgangspunkt til å følge med på om jeg gjør noen framgang i dette i senere tid.

Modell: Kirsten - oppsetting, kreativ klipp m/strukturomforming







Etter oppsettingen klipte jeg av alt (nesten) håret og tok permanent på håret som henger ned foran ørene hennes. Her hadde jeg glemt å knipse bilder av henne da jeg var ferdig og måtte løpe etter henne, så stylingen er litt så som så. 



Fortsatt litt så som så. Skulle hatt med meg en kam.



Er i tankeboksen om å opprette en egen nettside for å få lagt ut alle bildene jeg har tatt av frisyrer som av klipp, oppsetting, styling og make up. Det blir med tiden, ettersom jeg er ganske udugelig og trenger mye hjelp fra min kjære som kan alt. Nerd.

Har redigert og endret litt her inne, for å få en mest mulig ny start. Har ikke bestemt meg for hva jeg vil blogge om her egentlig, men tenkte kanskje det er like så greit å ta litt forskjellig og litt av alt som kan foregå i mitt hode. Det kan du jo tolke som du vil. 
Et innlegg er tydeligvis ikke bare et innlegg lenger. Er det virkelig så stas og ha flest mulige lesere? Så mange bloggere det finnes pr i dag, må man være ganske intens på lesinga om man skal følge med på alt. Alle har jo noe å snakke om. Personlig gir jeg rett og slett blanke i hvem som leser dette, fordi denne bloggen er mest for min egen del. Jeg glemmer mye. Stort sett alt. Høydepunktene i livet er noe jeg kommer til å ta med meg videre, men for å følge med på hva jeg egentlig gjør om dagene er det utrolig kjekt med en blogg. Slipper å skrive dagbok. Hvorfor publisere? Kanskje mine venner som ikke prater til meg hver dag lengre har lyst å vite hva som egentlig foregår bak kulissene. Eller foran. Eller kanskje en totalt fremmed finner meg interessant og har lyst å bli min nye bestevenn. Det hadde jo vært hyggelig! 

Siden jeg er en ferdigutdannet frisør, vil jeg tro jeg kommer til å blogge mye om jobben min. For å lære mer selv, og vise fram hva jeg har gjort. 

Kan jo starte dette her med å fortelle at jeg, denne uken, har stripet håret mitt for første gang - utrolig nok. Har alltid enten gått for plain mørkebrunt hår eller ihjelbleka hvitt hår. Synes selv at som frisør så var det på tide å prøve en mellomting. Jeg likte det i grunn godt selv. Vi får se hvor lenge det varer!